Ki Tisa

Moses står idag på toppen av Sinai-fjellet. Etter at Moses har mottatt Tora fra Herren blir Moses fortalt om folkets ugagn nede ved foten av Sinaifjellet. «De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den, ofret til den», forteller Gud Moses, som er helt uviten om folkets avgudsdyrkelse.

וַיְחַ֣ל מֹשֶׁ֔ה אֶת־פְּנֵ֖י יְהֹוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו וַיֹּ֗אמֶר לָמָ֤ה יְהֹוָה֙ יֶחֱרֶ֤ה אַפְּךָ֙ בְּעַמֶּ֔ךָ אֲשֶׁ֤ר הוֹצֵ֙אתָ֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם בְּכֹ֥חַ גָּד֖וֹל וּבְיָ֥ד חֲזָקָֽה׃

Da ba Moses om velvilje for Herren sin Guds ansikt. Han sa: «Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot folket ditt?» (32:11)

Hva er det for spørsmål?! Moses har nettopp sett de ti plagene, blitt geleidet gjennom havet på mirakuløst vis og bevitnet åpenbaringen. Og nå har folket de fått det for seg at de skal lage en helligdag rundt en gullkalv de selv har laget. Selvfølgelig var ikke Gud fornøyd, men Moses får seg da til å spørre לָמָ֤ה יְהֹוָה֙ יֶחֱרֶ֤ה אַפְּךָ֙, hvorfor skal din vrede flamme opp?

Istedenfor å gjøre seg klar til å motta Tora hadde folket bygd en konkurrerende Gud. Istedenfor å vente tålmodig på at Moses kom ned, overbeviste de Aron til å lage dem gullkalven. Gud hadde derfor et par gode grunner for å være mindre imponert uten at Moses ser ut til å anerkjenne dette.

Før det sier Gud til Moses:

וַיְדַבֵּ֥ר יְהֹוָ֖ה אֶל־מֹשֶׁ֑ה לֶךְ־רֵ֕ד כִּ֚י שִׁחֵ֣ת עַמְּךָ֔ אֲשֶׁ֥ר הֶעֱלֵ֖יתָ מֵאֶ֥רֶץ מִצְרָֽיִם׃

Da sa Herren til Moses: «Skynd deg ned, for folket ditt, som du førte opp fra Egypt, har gjort noe forferdelig.

Gud benytter seg av en klassisk teknikk alle foreldre kjenner seg igjen i, i møte med uforskammede barn. Vi fraskriver oss alt ansvar. Dette er dine barn Moses, ikke mine, hevder Gud. Gud gjør derfor Moses oppmerksom på at Moses sitt folk og folket som Moses tok ut av Egypt har gjort noe forferdelig.

Guds svar er nådeløst. «De har allerede bøyd av fra den veien jeg påla dem å følge», forklarer Gud. «De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den, ofret til den og sagt: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt!» (32:9)

Men så skjer det noe som er verdt å merke seg. Teksten fortsetter med «Gud sa til Moses» - Vayomer Hashem el Moshe. Men Gud var jo midt i en tirade så hvorfor sier teksten at «Gud sa til Moses.?

Det høres ut som Gud tok en pause i sine beskyldninger. Han ga Moses en sjanse til å tenke seg om. Gud fortsatte med «Jeg har holdt øye med dette folket, og se, det er et stivnakket folk!» (32:9)

Gud avslutter så sin skjennepreken til Moses med å si at han skal kvitte seg med hele folket og starte på nytt med Moses. Nå har Gud fått nok. Han vil begrense sine tap og ta knekken på israelittene en gang for alle. «La meg være alene, for min vrede skal flamme opp mot dem og fortære dem» (32:10), forteller Gud Moses.

Rashi (1040-1105) tolker Guds ønske om å være alene som den åpningen Moses trenger for komme sin forsvarstale. Situasjonen ser dyster ut. Gud har anklaget folket en rekke feiltrinn og synder, og nå har Gud bedt om å være alene. Hva er Moses sine muligheter? Hvordan skal Moses få folket ut av denne knipa?

Moses har tidligere bedt om unnskyldning på vegne av folket og fått Guds nåde og tilgivelse etter at folket så sine feilsteg. Men denne gangen er annerledes. For å få til det må han først ned fra fjellet, få folket til å se hvor de gikk galt og hjelpe dem med å angre ektefølt sine synder. Før den tid ville nok Gud gjennomført planen sin og kvittet seg med folket en gang for alle. Moses skjønner at han må bli på toppen av fjellet om dette skal lykkes. Noe spesielt må til for å redde israelittenes liv. Moses finner frem en av jødenes store styrker - chutspaen.

Hva er chutspa?

Chutspa er en slags frekkhet blandet med mot. Dristighet er også en del av chutspa.

En gammel jiddisk definisjon av chutspa er at ordet beskriver egenskapen til noen som dreper begge sine foreldre i kaldt blod og deretter kaster seg på rettens nåde og bønnfaller dommeren om godvilje fordi han er foreldreløs.

Roten av chutspa finner vi i Mishna i boken Sanhedrin. Der brukes det hebraiske «chatzaf», som betyr «avskallet». De talmudiske konnotasjoner er ikke bare positive. En domstol som prøver å fungere med bare to dommere, i stedet for de vanlige tre, kalles en «Beit Din chatzuf», en arrogant domstol (Sanhedrin 2b).

Talmud sier at generasjonen før Messias komme, vil være en generasjon der «chutspa seier» (Sotah 49b). Siden det også står om den generasjonen at sannheten vil være fraværende, og gudfryktige mennesker vil bli latterliggjort, kan vi se at chutspa her ikke bare er et kompliment.

Men Talmud mener likevel at chutspa er en nødvendig egenskap i møte med Herren.

חוצפא אפילו כלפי שמיא מהני

«Chutspa er virkningsfullt selv mot himmelen.»

I jødisk historie er det muligens profetene som er de største eksemplene til etterfølge med tanke på chutspa. I sin bok The Prophets fra 1962 forklarer rabbiner Abraham Joshua Heschel at profeten var villig til å si "nei" til samfunnet sitt og stå opp mot urett. Profeten«fordømmer samfunnets vaner og antakelser . . . [og] selvtilfredshet.» Profeten minner Israel om at «få er skyldige, men alle er ansvarlige». Profeten er prinsippfast og nekter å være likegyldig i møte med ondskapen selv om det betyr, som ofte er tilfellet, å leve et ensomt og dypt upopulært liv. I hovedsak er profeten stemmen til dissens». Profetene hadde chutspa til å stå opp for de rettferdige mot samfunnenes urettferdighet. De hadde chutspa til å leve opp til navnet jødene fikk av Gud - Jisrael, den som går i brytekamp med Herren.

Moses sin chutspa i kommer til uttrykk i ukens avsnitt når Gud ber han la Han være alene. Moses gjør det stikk motsatte. Han skjønner at det kan bety slutten for folket om han gjør som Gud sier. Så Moses blir. Og så minner han Gud på at det faktisk er Guds folk.

Dette er folket ditt, påpeker Moses. לָמָ֤ה יְהֹוָה֙ יֶחֱרֶ֤ה אַפְּךָ֙ בְּעַמֶּ֔ךָ , som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd. Moses sitt chutspedikke argument kjenner vi igjen. Han drar det fryktinngytende kortet: Hva kommer vennene dine til å si!

לָ֩מָּה֩ יֹאמְר֨וּ מִצְרַ֜יִם לֵאמֹ֗ר בְּרָעָ֤ה הֽוֹצִיאָם֙ לַהֲרֹ֤ג אֹתָם֙ בֶּֽהָרִ֔ים וּ֨לְכַלֹּתָ֔ם מֵעַ֖ל פְּנֵ֣י הָֽאֲדָמָ֑ה

«Hvorfor skal egypterne kunne si: Det var med onde hensikter han førte dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden.» (32:13)

Gud ombestemmer seg og jødisk historie får muligheten til å utfolde seg videre. Moshes chutspa, frekkheten blandet med mot, er virkemiddelet som får Gud til å endre sine planer. Men chutspa er som nevnt ikke alltid positivt. Det er også et ord som beskriver arroganse i Mishnaen. Så, når er det chutspa kan få Gud til å endre mening og når er det arroganse?

I jødisk tradisjon kan svaret ligge i hva chutspen blir brukt til. Moses ble valgt til leder, til Moses sin store fortvilelse, fordi han hadde ofret seg for noen andre. Moses hadde ikke stort på cv-en da Gud viste seg for ham ved den brennende busken. Til da hadde Moses rømt Egypt fordi han hadde stått opp for noen andre enn seg selv. Moses tok livet av den Egyptiske slavedriveren fordi han ønsket å beskytte den jødiske slaven. Moses hadde gode grunner for at Gud skulle velge noen andre enn han selv til oppgaven om å befri jødene fra slaveriet. Men Gud visste at han trengte noen som sto opp for andre og var villig til å ta støyten for en viktig sak og for noen andre enn han selv.

Vi lever i nå i en tid, der mange føler behov for å vise en form for chutspa. Mange her har stått opp for andre enn seg selv. Jeg ser på mye som er blitt skrevet i aviser og på sosiale medier, tv-opptredener og demonstrasjoner som jøder har organisert, som chutspa. Frekkheten og motet som skal til for å snakke andre midt imot. Mange har stått opp for Israel, jøder verden over, jøder i Norge og DMT. Og i uken som gikk spesielt. Bare siste uken har Jan-Benjamin Rødner konkludert i Dagen med at det ikke finnes noen beskyttelse mot antisemittiske ytringer i straffeloven, Gunnar Haaland har stått fjellstøtt i en storm i Vårt Land, Yael Nilsen fortsetter å jobbe utrettelig for å opprettholde oppmerksomhet på gislene gjennom en jødisk deltagelse i demonstrasjonene 8. mars, R. Joav var på nyhetene i Israel og sa i klartekst at vi befinner oss i en situasjon som vi ikke har opplevd siden annen verdenskrig, Alexander Levi fikk en artikkel i Aftenposten akseptert denne uken og min pappa, Ervin, var skyteskive i Aftenpostens mest leste artikkel i uken som gikk, skrevet av Magdi. Magdi rettet skyts mot Ervin, Ronen og DMT som helhet. Rolf Kirschner stilte noen chutspedikke spørsmål om den norske folkesjelen til en av landets mest fremste journalister, Stanghelle, i Aftenposten. De er alle bare noen eksempler på en offentlig chutspa mange av oss trenger nå. Både i Israel, men også innad i DMT og våre medlemmer. De har brukt chutspaen på samme måte som Moses får Gud til å endre mening i ukens avsnitt. En chutspa med kløkt og kyndighet, for andre mennesker til en potensielt betydelig kostnad for dem selv. De har vært tøffe nok til å lufte sine tanker om Israel og sionisme med frekkhet og en god dose mot. Helt i tråd med vår Moses i hans eget forhold til Gud og dialogen han førte for å redde det jødiske folk i ukens avsnitt. En chutspa i stil med Talmuds oppfordring om å tilnærme oss Gud med en chutzpa kelapei shemaya, chutzpa i møtet med Gud og med samme chutspa som våre profeter viste da de sto opp mot sine samfunns vranglære og ideologiske grums.

Tusen Takk.