Pesaḥ 8. Dag
Det er siste dagen av en lang Pesaḥ. Det er tid nå for å finne noe som vi kan ta med oss fra Pesaḥ. En inspirasjonen inn i hverdagene. Vi har en tradisjon i jødedommen og Pesaḥ at spørsmålet «Hva er denne tjenesten for deg?» (2M12:26), ble spurt av «det onde barnet». I haggadaens oppfordring til tilpasset opplæring, presenteres fire forskjellige barn. Den vise, den slemme, den som ikke vet å spørre og den simple. Den danske haggadaen beskriver det slemme barnet som ugudelig. Hva gjør det ugudelig?
Haggadaen tilskriver dette til uttrykket «til deg» i dette barnets spørsmål. «Hva er denne tjenesten for deg?» - og antyder «deg, men ikke til meg.» Men det er ikke lett å si hva som er forskjellen på den ugudelige og den vise. Den vise sier: «Hva er vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Herren vår Gud har befalt deg?»
Andre tolkere peker på verbet som brukes i setningen. I Tora, der haggadaen finner spørsmålet som den tillegger et ugudelig barn, leser vi:
וְהָיָה כִּי־יֹאמְרוּ אֲלֵיכֶם בְּנֵיכֶם מָה הָעֲבֹדָה הַזֹּאת לָכֶם׃
Og når ditt barn sier til dere: ‘hva er egentlig dette arbeidet for dere?’
Vanligvis stilles det et spørsmål, men her sier Tora ("Og hvis barna dine skulle si til deg ..."), . Når du stiller et spørsmål, søker du et svar, men her virker det som en utfordring for å undergrave. Ikke for å lære. Talmud Yerushalmi (Pesahim 10:4) har imidlertid en ganske annen forklaring. Den fokuserer på ordet «tjeneste eller arbeid», avoda på hebraisk. Barnet lurer da på hva dette arbeidet egentlig er godt for. «Hva er poenget med all denne innsatsen du legger ned?» Yerushalmi hentyder til er at ordet Toraen bruker for slaveriet under Farao var avoda og er nøyaktig det samme ordet som det bruker for å tjene Gud. I hvilken forstand ble da israelittene frigjort fra slaveri til frihet? Før utvandringen var de avadim. Etter utvandringen ble de avadim. Den eneste forskjellen var til hvem. Før det var til Farao, deretter var det til Gud. Umiddelbart ser dette mindre ut som frihet enn bare et skifte av styresmaktene. Den ene kan være grusom, den andre godartet, men avdut, tjeneste eller slaveri, kan stå i kontrast til frihet. Hvor kommer da friheten inn i menneskets tilstand?
Michael Walzer er en av nåtidens viktigste filosofer. Han har vært en av de viktigste jødiske intelektulle i USA i mange tiår. Han påpeker i sin bok om utgangen av Egypt og frihet at Exodus-fortellingen i bunn og grunn er en historie om et folk, ikke bare individuelle helter. Mens skikkelser som Moses spiller betydelige roller, blir frigjøringen fra Egypt fremstilt som en kollektiv innsats som involverer hele det jødiske folk. Dette understreker ideen om at sosial endring og frigjøring sjelden er prestasjonene til isolerte individer, men snarere et resultat av kollektive bestrebelser. Samfunnet som helhet opplever undertrykkelse og må på sin side handle sammen for å overvinne den.
Det er det kollektive som er i fokus etter utgangen av Egypt også. Bare 50 dager etterpå står vi sammen ved foten av sinaifjellet og opplever Matan Tora. Der spør Gud oss om vi er interessert i det som Gud har å tilby. Å være eved hashem, en av Guds trofaste tjenere, var et valg. Vi gikk fra å tjene Farao til å tjene Herren, men forskjellen er det som forandrer den vise til ugudelig. Det jødiske folk hadde fått muligheten til å velge sin herre.
וְעַתָּה אִם־שָׁמוֹעַ תִּשְׁמְעוּ בְּקֹלִי וּשְׁמַרְתֶּם אֶת־בְּרִיתִי וִהְיִיתֶם לִי סְגֻלָּה מִכׇּל־הָעַמִּים כִּי־לִי כׇּל־הָאָרֶץ׃
«Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min.» (2.M.19:5-6)
Gud binder seg til å inngå en pakt med israelittene bare hvis de er enige. Han ber Moses komme med et forslag til folket. Gud vil ta dem som sine am segula, sin skatt, hvis og bare hvis de villig samtykker å bli «et rike av prester og en hellig nasjon» (2Mo 19:5–6). Både før og etter åpenbaringen ved Sinai-fjellet gir folket sitt samtykke.
Vi kan bedre forstå den ugudelige med Talmud Yerushalmis tolkning. Hva er forskjellen på den ugudelige og den vise som begge plasserer seg selv utenfor felleskapet ved å snakke om dem istedenfor oss?
Den vise undrer bare på hva lovene betyr for dem, mens den ugudelige utfordrer hele nødvendigheten av å bli befridd fra slaveriet til Farao. «Ma haAvoda hazot lachem?» Hva skulle det være godt for da vi igjen ble avadim til et annet overhode?
Befrielsen fra slaveriet fra Egypt ga oss muligheten til å inngå en pakt. En pakt er to parter som frivillig inngår en uskreven avtale. Et dynamisk forhold der begge parter har satt seg i relasjon til hverandre. Det er derfor vi ble til avadim, tjenere, igjen etter å vært i Egypt. Et selvvalgt oppdrag å tjene Herren vår Gud.